De fleste som er interessert i teknologi har sannsynligvis fått med seg at blockchain og cryptocurrency er ord som stadig opptrer hyppigere på Internett. Ordene blochchain og cryptocurrency er innhold i et begrep som vi kaller “Internet of Value” (IoV). Vi som jobber med IKT må på en eller annen måte ta stilling til hva denne teknologien kan bety for oss.
Hva er så IoV?
Kort forklart kan vi si at IoV er en utveksling av noe som har en verdi. Verdien kan eksempelvis være; utenlandsk valuta, aksjer, verdipapirer, rettigheter, vitenskapelige funn eller annen informasjon.
Dersom vi trekker en sammenligning til en delingskultur som allerede er godt etablert i vårt samfunn, altså det å dele ord, bilder og videoer, så er dette noe som har kunnet blitt delt i sanntid med brukere over hele verden i mange år allerede. Den samme metodikken blir nå også tillagt ting som har en reell verdi.
Blockchain- teknologien, som i 2009 ble utarbeidet av en person eller gruppe under pseudonymet Satoshi Nakamoto, gjør det altså mulig å dele verdier gjennom det vi kaller for et Peer-to-Peer Nettverk (P2P). Vi snakker da om en desentralisert tjeneste der vi ikke trenger en ekstern aktør som fungerer som et bindeledd i delingsprosessen.
I dagens teknologiske samfunn virker det rart at vi ikke skal kunne dele f.eks. valuta i sanntid til andre uansett hvor de måtte befinne seg geografisk utenom å måtte gå gjennom en bank som et bindeledd, alt dette klarer vi jo allerede med tekst og multimedia. Utfordringen har så langt vært at så lenge noe har en reell verdi, så må vi kunne stole på at den digitale teknologien beskytter selve verdiene før under og etter transaksjonen. Det er her blochchain- teknologien kommer inn som en løsning.
Blochchain- teknologien
Blochchain-teknologien er et system som ivaretar overføring av verdier i sanntid på en sikker måte. Illustrasjonen nedenfor forklarer i korte trekk hvordan en slik transaksjon av verdier vil kunne arte seg.
Ved bruk av blockchain- teknologien vil altså verdier kunne flyttes rundt i verden som informasjon gjør i dag. At dette vil kunne føre til en kraftig reduksjon i kostnader forbundet med slike transaksjoner, er heller ingen ulempe.
Blockchain- teknologien vil potensielt kunne føre til store forandringer i hverdagen til privatpersoner, bedrifter og nasjoner. Slike store forandringer kaller vi ofte for et pradigmeskifte ettersom det forandrer på så mange innarbeidede systemer simultant. Vi snakker her om en desentralisering av kontroll der symmetrier fjernes. Vi endrer altså måten vi sender verdier og samhandler med alt på, fra pengeoverføringer, eiendomshandel, lån i banken, helsetjenester, nedlasting av musikk, samarbeid og deling av ressurser, for å nevne noen områder.
Slik dagens samfunn har fungert frem til nå, har vi ikke kunnet lagret, flyttet og sendt verdier uten en kraftig formidler som et bindeledd. Men hva skjer når flere av våre innarbeidede institusjoner som behandler transaksjoner ikke lengre vil fungere som et slikt bindeledd? Det er nok her blochchain- teknologien møter en av sine største utfordringer. Teknologien har altså mulighet til å revolusjonere våre daglige liv, men samtidig er det ikke sikkert at f.eks. finansielle institusjoner ønsker denne forandringen, iallefall ikke slik den fungerer i dag.
Hvilke utfordringer møter Blochchain- teknologien?
Det er nemlig vanskelig å se for seg at nasjonale stater eksempelvis skal “gi fra seg” kontrollen over f.eks. egen valuta. Som stat har man også ansvar for å trygge innbyggerne på en slik måte at verdier sikres og ikke går tapt. Selv om det i dag finnes gode løsninger gjennom blochchain- teknologien til å forflytte verdier uten å benytte en ekstern aktør som et bindeledd, vil vi nok måtte vente noen år før teknologien blir akseptert og benyttet i utstrakt grad, iallefall på nasjonalt nivå. Det jobbes i disse dager med å forsøke å regulere deler av blochchain- teknologien slik at man opprettholder en viss grad av kontroll.
Teknologien har imidlertid grensesprengende muligheter på så mange områder at det er vanskelig å se for seg hvordan og hvor lenge teknologien kan ignoreres eller treneres. Når en ny teknologi kan føre til så store og radikale forandringer i hverdagen, sier det seg selv at det må letes etter løsninger for hvordan teknologien kan benyttes på en best mulig måte. Det er mange bedrifter og organisasjoner som allerede har tatt teknologien i bruk, men det er nok ganske sannsynlig at stater og organisasjoner i disse dager posisjonerer seg for å se hvordan man eventuelt kan regulere denne teknologien for å fremdeles ha en form for kontroll. Spørsmålet blir bare om det er mulig å ha kontroll på en teknologi som er desentralisert?
Våre elever på IKT-Servicefag i Haugesund skal i løpet av dette skoleåret få teste ut å benytte Open Source- løsninger av blochchain- teknologien for å opprette såkalte noder i Blochchain- nettverket.
