52 86 56 00 admin@iktfag.com
Internet of Value

Internet of Value

De fleste som er interessert i teknologi har sannsynligvis fått med seg at blockchain og cryptocurrency er ord som stadig opptrer hyppigere på Internett. Ordene blochchain og cryptocurrency er innhold i et begrep som vi kaller «Internet of Value» (IoV). Vi som jobber med IKT må på en eller annen måte ta stilling til hva denne teknologien kan bety for oss.

Hva er så IoV?

Kort forklart kan vi si at IoV er en utveksling av noe som har en verdi. Verdien kan eksempelvis være; utenlandsk valuta, aksjer, verdipapirer, rettigheter, vitenskapelige funn eller annen informasjon.

Dersom vi trekker en sammenligning til en delingskultur som allerede er godt etablert i vårt samfunn, altså det å dele ord, bilder og videoer, så er dette noe som har kunnet blitt delt i sanntid med brukere over hele verden i mange år allerede. Den samme metodikken blir nå også tillagt ting som har en reell verdi.

Blockchain- teknologien, som i 2009 ble utarbeidet av en person eller gruppe under pseudonymet  Satoshi Nakamoto, gjør det altså mulig å dele verdier gjennom det vi kaller for et Peer-to-Peer Nettverk (P2P). Vi snakker da om en desentralisert tjeneste der vi ikke trenger en ekstern aktør som fungerer som et bindeledd i delingsprosessen.

I dagens teknologiske samfunn virker det rart at vi ikke skal kunne dele f.eks. valuta i sanntid til andre uansett hvor de måtte befinne seg geografisk utenom å måtte gå gjennom en bank som et bindeledd, alt dette klarer vi jo allerede med tekst og multimedia. Utfordringen har så langt vært at så lenge noe har en reell verdi, så må vi kunne stole på at den digitale teknologien beskytter selve verdiene før under og etter transaksjonen. Det er her blochchain- teknologien kommer inn som en løsning.

Blochchain- teknologien

Blochchain-teknologien er et system som ivaretar overføring av verdier i sanntid på en sikker måte. Illustrasjonen nedenfor forklarer i korte trekk hvordan en slik transaksjon av verdier vil kunne arte seg. 

Ved bruk av blockchain- teknologien vil altså verdier kunne flyttes rundt i verden som informasjon gjør i dag. At dette vil kunne føre til en kraftig reduksjon i kostnader forbundet med slike transaksjoner, er heller ingen ulempe.

Blockchain- teknologien vil potensielt kunne føre til store forandringer i hverdagen til privatpersoner, bedrifter og nasjoner. Slike store forandringer kaller vi ofte for et pradigmeskifte ettersom det forandrer på så mange innarbeidede systemer simultant. Vi snakker her om en desentralisering av kontroll der symmetrier fjernes. Vi endrer altså måten vi sender verdier og samhandler med alt på, fra pengeoverføringer, eiendomshandel, lån i banken,  helsetjenester, nedlasting av musikk, samarbeid og deling av ressurser, for å nevne noen områder.

Slik dagens samfunn har fungert frem til nå, har vi ikke kunnet lagret, flyttet og sendt verdier uten en kraftig formidler som et bindeledd. Men hva skjer når flere av våre innarbeidede institusjoner som behandler transaksjoner ikke lengre vil fungere som et slikt bindeledd? Det er nok her blochchain- teknologien møter en av sine største utfordringer. Teknologien har altså mulighet til å revolusjonere våre daglige liv, men samtidig er det ikke sikkert at f.eks. finansielle institusjoner ønsker denne forandringen, iallefall ikke slik den fungerer i dag. 

Hvilke utfordringer møter Blochchain- teknologien?

Det er nemlig vanskelig å se for seg at nasjonale stater eksempelvis skal «gi fra seg» kontrollen over f.eks. egen valuta. Som stat har man også ansvar for å trygge innbyggerne på en slik måte at verdier sikres og ikke går tapt. Selv om det i dag finnes gode løsninger gjennom blochchain- teknologien til å forflytte verdier uten å benytte en ekstern aktør som et bindeledd, vil vi nok måtte vente noen år før teknologien blir akseptert og benyttet i utstrakt grad, iallefall på nasjonalt nivå. Det jobbes i disse dager med å forsøke å regulere deler av blochchain- teknologien slik at man opprettholder en viss grad av kontroll.

Teknologien har imidlertid grensesprengende muligheter på så mange områder at det er vanskelig å se for seg hvordan og hvor lenge teknologien kan ignoreres eller treneres. Når en ny teknologi kan føre til så store og radikale forandringer i hverdagen, sier det seg selv at det må letes etter løsninger for hvordan teknologien kan benyttes på en best mulig måte. Det er mange bedrifter og organisasjoner som allerede har tatt teknologien i bruk, men det er nok ganske sannsynlig at stater og organisasjoner i disse dager posisjonerer seg for å se hvordan man eventuelt kan regulere denne teknologien for å fremdeles ha en form for kontroll. Spørsmålet blir bare om det er mulig å ha kontroll på en teknologi som er desentralisert? 

Våre elever på IKT-Servicefag i Haugesund skal i løpet av dette skoleåret få teste ut å benytte Open Source- løsninger av blochchain- teknologien for å opprette såkalte noder i Blochchain- nettverket.  

Høring om IKT-Servicefag

Høring om IKT-Servicefag

Høring om fremtidens IKT-utdanning i Videregående skole

 

De fleste av oss som driver med utdanning innenfor IKT, både i bedriftene, videregående skoler og i våre opplæringskontor, fikk tidligere i år hakeslepp når Kunnskapsdepartementet (KD) kunngjorde i en høring at de går i motsatt retning ift forslaget som forelå fra Utdanningsdirektoratet (UDIR). 

 

Forslaget fra UDIR gikk i korte trekk ut på å gjøre IKT-Servicefag om til et toårig studieløp. KD gikk imidlertid i motsatt retning og ønsker at IKT-Servicefag fremdeles skal være et ettårig studieløp, men nå under elektro. Det er unison enighet i våre utdanningsinstitusjoner og i IT-bransjen generelt at forslaget fra KD vil rasere IT-utdanningen på nasjonalt nivå. 

 

Høringsrunden er nå avsluttet og vi venter spent på resultatet. Vi som faglærere på IKT-Servicefag i Haugesund har selvsagt sagt  hva vi mener. Dette kan dere lese mer om nedenfor.

 

Vårt høringssvar

 

Forslaget om å flytte IKT-Servicefag under elektro vil, slik vi ser det, rasere IKT-utdanningen på fagarbeidernivå i Norge. La det ikke være noen tvil. Vi ønsker en studieretning innen IKT etter modell 3 fra UDIR der IKT blir et toårig studieløp med media integrert. Vi kan ikke anta annet enn at forslaget fra KD må basere seg på enten en glipp, eller at det er andre underliggende prosesser som vi ikke har fått innblikk i, f.eks. økonomiske motiver.

 

Ett av argumentene som blir trukket frem for å innlemme IKT under elektro fra KD, og at IKT-Servicefag fremdeles kun skal være et ettårig studieløp, er at flesteparten av elevene i IKT-Servicefag kommer fra VG1 elektro. For vår del, på Haugaland Videregående Skole, stemmer dette overhodet ikke. Hvert år er det ca. 4 av 30 elever som kommer fra denne studieretningen. Majoriteten komme fra andre studieretninger.

 

Vi har fulgt IKT-Servicefag gjennom flere år nå. Det vi observerer er en voksende IT-bransjen som nå er klar over oss og i langt større grad tar inn elever som lærlinger. Det er dessuten flere og flere elever som ender opp med fast jobb etter endt læretid. Vi er enda en forholdsvis «ung» studieretning i forhold til andre VGS-studieløp, men de fire siste årene har vi stort sett fått ut alle våre elever som ønsker å gå ut i lære. Ja, vi har faktisk flere læreplasser enn vi har elever.

 

KD viser også til at det stort sett er offentlige læreplasser elevene trer inn i. For vårt tilfelle er dette tallet anslagsvis 60% private bedrifter og resterende offentlige. Det begrunnes også med fra KD at elektro i større grad har et utviklet nettverk ift å få elevene ut i lære, at de har bedre tradisjoner for dette. Som tidligere nevnt er vi en forholdsvis «ung» studieretning og de fleste vet at det tar tid å bygge opp et nettverk med bedrifter og opplæringskontorer. Vi opplever at vi nå faktisk har klart å opprette et solid nettverk som ikke er noe dårligere enn det du finner på elektro, tvert imot. Ved å legge IKT under elektro, er vi redd for at KD kan begå en kardinalfeil, en feil det kan være vanskelig å reversere i ettertid.

 

De fleste som følger med i IT-utviklingen ser at vi står foran store omveltninger i bedriftsmarkedet. Her kan bla nevnes Internet of Things (IoT) og ikke minst Internet of Value (IoV). Det anerkjente analysebyrået Gartner anslår at det vil være rundt 26 milliarder enheter som vil være knyttet opp mot nettet innen 2020, og da er de moderate i sine anslag. Det burde ikke herske noen som helst tvil om at IKT er fremtiden, og at IKT må være et fagfelt som det satses på. Her vil det være mange oppgaver som skal løses på fagarbeidernivå. De fleste av våre naboland, som det er naturlig å sammenligne oss med, har et toårig studieløp innen IT. IKT kjenner heller ingen landegrenser, og da oppleves det som unaturlig at vi i Norge skal lage en dårligere studiemodell der vi kan bli utkonkurrert på IT fra våre naboland.

 

Det stilles ofte spørsmål om hva som er den nye oljen. Vi er i alle fall rimelig sikker på at IT kommer til å ha en solid posisjon i vårt samfunn fremover. Det argumenteres også med at IKT-Servicefag bør legges inn under elektrofag fordi elektro jobber med IT. Hvem gjør vel ikke det i dag? La oss heller erkjenne at også elektro trenger mer IT i sin utdanning. Dette er to vidt forskjellige fagretninger og vi har vanskelig for å forstå at ikke alle ser det? Litt flåsete sagt kanskje, men det nærmeste vi kommer et slektskap er at datamaskinene våre går på strøm!

 

Både IT-bransjen og vi som jobber innenfor IT-utdanning har i lengre tid sett behovet for et toårig studieløp. Ved å legge IKT-Servicefag inn under elektro vil vi fremdeles kun være et ettårig studieløp. Det argumenteres med fra KD at fagplanene selvsagt skal modifiseres for å ivareta IT- faglige kunnskapsmål. Vi må innrømme at vi sliter med å se hvordan man skal klare dette på en tilfredsstillende måte. Med den mengden av ny teknologi som har kommet de senere årene, og som kommer, er det i dag nesten komplett umulig å utdanne våre elever i det de trenger og som bransjen etterspør. Til det er tiden alt for knapp. Dette vil ikke bli bedre under elektro, faktisk vil det bli verre ettersom elektro selv må ivareta kompetansemålene i elektro. Kompetansemålene og mengden av IT i undervisningen blir dermed marginalisert i forhold til slik det er i dag. Dette er hverken Norge eller våre elever tjent med.

 

Våre elever trenger en tydelig satsning på IT med forutsigbare studieløp fra grunnskole til VGS og høyere utdanning. Vi er nødt til å ha kontinuitet i utdanningene våre. IT-bransjen ønsker flere jenter inn på IKT-Servicefag. Forslaget fra KD vil i stor grad sørge for at IT-studier ikke vil være en studieretning mange jenter ønsker å ta. Både rådgivere og elever selv uttrykker at jentene ikke ønsker å ta ett år først, enten på elektro eller et annet VGS-løp, før de får studere det de egentlig vil. Det er heller ikke vanskelig å skjønne at et IKT-studieløp der mediefag er innlemmet vil føre til at flere jenter søker seg inn på studiet.

 

Koding er på agendaen som aldri før. De fleste av oss som driver med koding vet at å kode krever tid. Dette er en modningsprosess våre elever trenger mer enn ett år på. Vi trenger her et toårig studieløp som ivaretar dette på en god måte. Vårt samfunn trenger elever som tar en IT-faglig studieretning på fagarbeidernivå. Det er ikke korrekt antydet fra KD at det stort sett er de høyt utdannede teknologene som vil utføre diverse IT-relaterte arbeidsoppgaver ute i bedriftene. Det er nok arbeid i dag som våre elever kan utføre på fagarbeidernivå. Arbeidsoppgavene blir dessuten flere og flere for hver dag som går.

 

Vi stiller oss til stadighet spørsmålet om hvorfor denne prosessen med hvor IKT-Servicefag hører hjemme kanskje har startet i feil retning. I dag har vi kompetansemål som er fra Kunnskapsløftet i 2006, og de ble helt sikkert laget en stund før dette også. Å navigere etter så gamle styringsdokumenter er en utfordring i seg selv. Det er vel derfor vi i stor grad baserer undervisningen vår ift hva bransjen ønsker at våre elever skal lære for deretter å tolke dette inn i kompetansemålene.

 

Vi tror at dersom den nåværende prosessen hadde startet med å utvikle fagplanene først, så hadde det ikke vært noen som helst diskusjoner om hvor IKT- skal høre hjemme fra KD sin side. Da ville de sett at IKT er et så omfattende og fremtidsrettet studieområde som må være et eget toårig studieløp. Vi antydet tidligere at det kanskje var økonomiske motiver som kunne ligge bak det å legge IKT-Servicefag inn under elektro. La oss inderlig håpe at dette ikke er reelt. Ja, det koster selvsagt noen kroner å lage god utdanning, men det vil være langt dyrere å ikke satse på en fremtidsrettet studieretning. Vi trenger å få til en utvikling nå som understøtter velferdsutviklingen i Norge, som sørger for at vi er fremtidsrettet og konkurransedyktig samtidig som vi tilbyr fremtidens borgere en aktuell, tidsriktig og interessant studieretning.

 

Eksterne lenker

 

Høringsrunden har skapt massivt engasjement i hele landet. Sjekk gjerne ut lenkene nedenfor!

 

Haugesundsregionens Næringsforening –Vil rasere IKT-utdanningen

 

Digi.no –Håpløst at de vil utradere IT-fag i skolen

 

an.no – Vil ha ny utdanning i videregående skole

 

Nordnorskdebatt.no – La ikke galskapen vinne

 

Adressa.no – IKT-faget er i ferd med å bli rasert

 

Digi.no – Hvem kan hjelpe morgendagens brannslukkere?

Utstyr fra Aker BP

Utstyr fra Aker BP

Rett før skolestart i år fikk vi en gledelig henvendelse fra AkerBP i Stavanger! De hadde 50 stk 22″ skjermer som de ville gi bort til vår IKT linje! Skjermene er allerede hentet og satt i drift, slik at nå har alle elevene hos oss 2 skjermsløsning på sin arbeidsplass. Denne løsningen gjør at elevene våre jobber mer effektivt. Takk skal dere ha Aker BP!

Internet of Things

Internet of Things

«Internet of Things» (IoT), eller «Tingenes Internet» som vi sier i Norge, er et stadig voksende tema for oss som jobber innenfor IKT-sektoren, men det vil også ha stor påvirkning på deg som privatperson. IoT er et konsept som ikke bare har potensial til å påvirke hvordan vi lever, men også hvordan vi jobber.

Det er ingen tvil om at IoT vil være med å påvirke hvordan ressursene våre blir benyttet, både privat og på jobb. Internet har blitt mer tilgjengelig, kostnaden er overkommelig, flere enheter blir opprettet med WiFi-funksjoner og innebygde sensorer, teknologikostnadene går ned, og smarttelefoner er blitt en naturlig del av vår hverdag. Samlet sett skaper denne utviklingen en mulighet for IoT.

Så hva er Tingenes Internet?

Konsept IoT handler om å knytte en hvilken som helst enhet/menneske til Internet/og til hverandre. Dette inkluderer alt fra mobiltelefoner, kaffemaskiner, vaskemaskiner, hodetelefoner, lamper, bærbare enheter og nesten alt annet du kan tenke deg. Hvis enheten har en av/på-bryter, så er mulighetene store for at enheten kan være en del av IoT.

Det anerkjente analysebyrået Gartner sier at i 2020 vil det være over 26 milliarder tilkoblede enheter på Internet, og da er de moderate i sine anslag. IoT kan dermed bli et gigantisk nettverk av tilkoblede «ting» (som også inkluderer deg som menneske).

Hvilken innvirkning vil så dette ha på deg?

I fremtiden vil vi kunne oppleve at, «alt som kan kobles til, vil være koblet til nettet.» Men hvorfor i all verden trenger vi å ha så mange tilkoblede enheter som snakker med hverandre? Det er mange eksempler på hvordan dette kan se ut eller hva den potensielle verdien kan bli.

Si for eksempel at du er på vei til et møte, da kan bilen din ha tilgang til kalenderen din og mobilen din vet allerede den beste ruten du bør ta for å komme raskest mulig frem. Hvis du blir forsinket, kan bilen din også sende en tekst til den andre møtedeltakeren og varsle om at du blir litt forsinket.

Hva om vekkerklokka vekker deg klokka 06.00 og deretter forteller deg at espressomaskinen din nå holder på å lage kaffe til deg? Kjøleskapet gir beskjed om at du begynner å gå tom for melk og at du kan bestille dette automatisk og få det levert på døra.

Hva om kontorutstyret ditt visste når du begynte å gå tom for papir eller toner og deretter automatisk bestilte dette for deg? Hva om den bærbare enheten du bruker på arbeidsplassen kan fortelle deg når og hvor du er mest aktiv og produktiv og deler den informasjonen med kollegaene dine på jobb?

Som dere forstår er mulighetene her utallige. Det er ikke tvil om at dette vil kunne være kostnadsbesparende og føre til at vi blir mer produktive, både på jobb og privat sammenheng. I bredere skala kan IoT brukes i transportnettverket der vi f.eks. har selvkjørende kjøretøy som snakker sammen, «smarte byer» som kan hjelpe oss med å redusere avfall og forbedre effektiviteten f.eks. på energiforbruk.

Slike eksempler som vist ovenfor, vil hjelpe oss til å kunne forstå og forbedre hvordan vi jobber og lever. Vi må nok erkjenne at IoT kan ha uendelige muligheter. Det er ikke vanskelig å se hvordan og hvorfor IoT er et så hett tema i dag. Det åpner helt sikkert døren for mange nye muligheter, men det kan også skape mange utfordringer.

Sikkerhet er et stort problem som ofte blir tatt opp i forbindelsen med IoT. Når tusenvis av enheter blir koblet sammen, hva skal vi da gjøre for å sikre at informasjonen forblir sikker? Kan f.eks. noen hacke seg inn i kjøleskapet ditt og dermed få tilgang til hele nettverket ditt?

Sikkerhetsutfordringer i bedriftsmarkedet er noe vi må ta stilling til ved innføring av IoT. Spørsmål om personvern og deling av data vil garantert være oppe på agendaen. Et annet problem som mange bedrifter vil kunne møte, er hvordan man skal forholde seg til de enorme mengdene med data som alle disse enhetene kommer til å generere. Næringslivet må nok finne frem til en måte å lagre, spore, analysere og benytte dataene på en konstruktiv måte dersom dette skal fungere otimalt. Kanskje kan den forholdsvis nye desentraliserte teknologien blockchain være med å løse noen av problemene?

Et annet spørsmål som kan dukke opp, er hvor effektive vi skal være? Hvor går grensen egentlig?

Så hva nå?

Hvordan IoT skal benyttes er noe de fleste som jobber med IKT nå må ta stilling til. Dette kommer som et godstog i full fart, og det vil være svært viktig å posisjonere seg i forhold til hva man selv skal gjøre for å implementere dette på en god måte. Vi kan selvsagt prøve å forstå hvilke muligheter og utfordringer som ligger innenfor IoT, men det vil også garantert være mange områder dette kan benyttes i som vi i dag ikke har tenkt på eller har oversikten over.

Det mest fornuftige vi kan gjøre i dag, er å utdanne oss selv om hva IoT er og hvilke potensielle ringvirkninger dette kan få i forhold til vårt privatliv og våre arbeidsplasser.

Skolestart

Skolestart

Velkommen til nytt skoleår! 

Vi har i år som tidligere år hatt en meget god søking til vår linje, dette igjen gjør at vi har et godt utgangspunkt til å levere gode lærekandidater til alle våre nye og eksisterende lærebedrifter. Vi vil dette skoleåret bruke Microsoft Teams som vår sentrale hub i den daglige driften, Microsoft har i løpet av sommeren tilpasset Teams opp mot bruk i skoleverket. Dette er svært spennende for oss, da vi håper å oppnå en mer helhetlig bruk av Microsoft 365 ressursene våre. Det å øke samhandlingen og tilbakemeldinger i sanntid mellom elevene og oss lærere er noe vi har store forventninger til når vi nå ruller ut Microsoft Teams.  Vi vil med dette ønske alle nye elever velkommen til oss, og at vi får et godt samarbeid mellom oss, bedriftene og ikke minst elever og foresatte!