“Internet of Things” (IoT), eller “Tingenes Internet” som vi sier i Norge, er et stadig voksende tema for oss som jobber innenfor IKT-sektoren, men det vil også ha stor påvirkning på deg som privatperson. IoT er et konsept som ikke bare har potensial til å påvirke hvordan vi lever, men også hvordan vi jobber.

Det er ingen tvil om at IoT vil være med å påvirke hvordan ressursene våre blir benyttet, både privat og på jobb. Internet har blitt mer tilgjengelig, kostnaden er overkommelig, flere enheter blir opprettet med WiFi-funksjoner og innebygde sensorer, teknologikostnadene går ned, og smarttelefoner er blitt en naturlig del av vår hverdag. Samlet sett skaper denne utviklingen en mulighet for IoT.

Så hva er Tingenes Internet?

Konsept IoT handler om å knytte en hvilken som helst enhet/menneske til Internet/og til hverandre. Dette inkluderer alt fra mobiltelefoner, kaffemaskiner, vaskemaskiner, hodetelefoner, lamper, bærbare enheter og nesten alt annet du kan tenke deg. Hvis enheten har en av/på-bryter, så er mulighetene store for at enheten kan være en del av IoT.

Det anerkjente analysebyrået Gartner sier at i 2020 vil det være over 26 milliarder tilkoblede enheter på Internet, og da er de moderate i sine anslag. IoT kan dermed bli et gigantisk nettverk av tilkoblede “ting” (som også inkluderer deg som menneske).

Hvilken innvirkning vil så dette ha på deg?

I fremtiden vil vi kunne oppleve at, “alt som kan kobles til, vil være koblet til nettet.” Men hvorfor i all verden trenger vi å ha så mange tilkoblede enheter som snakker med hverandre? Det er mange eksempler på hvordan dette kan se ut eller hva den potensielle verdien kan bli.

Si for eksempel at du er på vei til et møte, da kan bilen din ha tilgang til kalenderen din og mobilen din vet allerede den beste ruten du bør ta for å komme raskest mulig frem. Hvis du blir forsinket, kan bilen din også sende en tekst til den andre møtedeltakeren og varsle om at du blir litt forsinket.

Hva om vekkerklokka vekker deg klokka 06.00 og deretter forteller deg at espressomaskinen din nå holder på å lage kaffe til deg? Kjøleskapet gir beskjed om at du begynner å gå tom for melk og at du kan bestille dette automatisk og få det levert på døra.

Hva om kontorutstyret ditt visste når du begynte å gå tom for papir eller toner og deretter automatisk bestilte dette for deg? Hva om den bærbare enheten du bruker på arbeidsplassen kan fortelle deg når og hvor du er mest aktiv og produktiv og deler den informasjonen med kollegene dine på jobb?

Som dere forstår er mulighetene her utallige. Det er ikke tvil om at dette vil kunne være kostnadsbesparende og føre til at vi blir mer produktive, både på jobb og privat sammenheng. I bredere skala kan IoT brukes i transportnettverket der vi f.eks. har selvkjørende kjøretøy som snakker sammen, “smarte byer” som kan hjelpe oss med å redusere avfall og forbedre effektiviteten f.eks. på energiforbruk.

Slike eksempler som vist ovenfor, vil hjelpe oss til å kunne forstå og forbedre hvordan vi jobber og lever. Vi må nok erkjenne at IoT kan ha uendelige muligheter. Det er ikke vanskelig å se hvordan og hvorfor IoT er et så hett tema i dag. Det åpner helt sikkert døren for mange nye muligheter, men det kan også skape mange utfordringer.

Sikkerhet er et stort problem som ofte blir tatt opp i forbindelsen med IoT. Når tusenvis av enheter blir koblet sammen, hva skal vi da gjøre for å sikre at informasjonen forblir sikker? Kan f.eks. noen hacke seg inn i kjøleskapet ditt og dermed få tilgang til hele nettverket ditt?

Sikkerhetsutfordringer i bedriftsmarkedet er noe vi må ta stilling til ved innføring av IoT. Spørsmål om personvern og deling av data vil garantert være oppe på agendaen. Et annet problem som mange bedrifter vil kunne møte, er hvordan man skal forholde seg til de enorme mengdene med data som alle disse enhetene kommer til å generere. Næringslivet må nok finne frem til en måte å lagre, spore, analysere og benytte dataene på en konstruktiv måte dersom dette skal fungere otimalt. Kanskje kan den forholdsvis nye desentraliserte teknologien blockchain være med å løse noen av problemene?

Et annet spørsmål som kan dukke opp, er hvor effektive vi skal være? Hvor går grensen egentlig?

Så hva nå?

Hvordan IoT skal benyttes er noe de fleste som jobber med IKT nå må ta stilling til. Dette kommer som et godstog i full fart, og det vil være svært viktig å posisjonere seg i forhold til hva man selv skal gjøre for å implementere dette på en god måte. Vi kan selvsagt prøve å forstå hvilke muligheter og utfordringer som ligger innenfor IoT, men det vil også garantert være mange områder dette kan benyttes i som vi i dag ikke har tenkt på eller har oversikten over.

Det mest fornuftige vi kan gjøre i dag, er å utdanne oss selv om hva IoT er og hvilke potensielle ringvirkninger dette kan få i forhold til vårt privatliv og våre arbeidsplasser.