52 86 56 00 admin@iktfag.com
JenteTech

JenteTech

IKT-Servicefag ved Haugaland Videregående Skole, arrangerer i samarbeid med Haugaland Vekst «JenteTech» 1. nov 2019 på Byscenen i Haugesund. Formålet med arrangementet, er å vise jenter fra 9 og 10- klasser i Haugesund at IT-sektoren kan være et spennende yrkesvalg.

Arrangementet er allerede fulltegnet for høsten 2019. Vi legger imidlertid opp til at arrangementet i 2020 også vil inkludere skolene i våre nabokommuner. 

ITM- Nytt Studietilbud Skoleåret 2020- 21

Skoleåret 2020- 21 starter Haugaland Videregående Skole opp et toårig IT-studie som heter «Informasjonsteknologi og Medieproduksjon» ITM. Hovedinnholdet i studiet vil være å administrere, forstå, utvikle og designe IT-løsninger.

På JenteTech- seminaret vil det være representanter fra lokal og regional IT-bransjen, opplæringskontor, samt andre aktører fra skole og arbeidsliv i Rogaland. Det legges opp til et variert program der bla. utprøving og testing av ny og spennende teknologi vil ha en fremtredende plass. 

Vi håper at JenteTech- seminaret vil vise at jenter er svært ettertraktede i IT-bransjen, at det er et spennende og godt betalt yrkesvalg, og at etterutdanningsmulighetene er gode. Det er lov å tenke litt utradisjonelt i valg av yrke. Heldigvis ser vi at flere og flere jenter får øynene opp for mulighetene som ligger innenfor IT-feltet. Vårt mål er at det skal rekrutteres like mange jenter som gutter til IT-bransjen i årene fremover.

Program- Byscenen i Haugesund

Totalt 400 jenter fra Grunnskolene i Haugesund vil være innom Byscenen denne dagen. Det legges opp til et variert program med bla. musikalske innslag av Andy K, testing av ulike teknologier, representanter fra skole og arbeidsliv, konkurranser og flotte premier. 

Inspirator for dagen vil være Anita Sondresen fra Atea. Dette gleder vi oss skikkelig til!

 

Samarbeidspartnere JenteTech

Vi takker våre lokale og regionale samarbeidspartnere som har gjort JenteTech mulig.

Informasjon til utstillere og samarbeidspartnere

07.30 – Kaffe og opprigging, strøm, bord, stoler settes frem.

08.30 – Dørene åpnes- 200 stk. jenter fra grunnskolen. Pulje 1.

08.35 – Velkommen ved inspirator Anita Sondresen- Musikalsk innslag.

09.00 – Jenter Pulje 1 roterer på stasjoner- Konkurranse

11.00 – Pulje 1 ferdig – Lunsj for utstillerne.

11.30 – Dørene åpnes- 200 stk. jenter fra grunnskolen. Pulje 2.

11.35 – Velkommen ved inspirator Anita Sondresen- Musikalsk innslag.

12.00 – Jenter Pulje 2 roterer på stasjoner- Konkurranse

14.00 – Pulje 2 ferdig.

14.05 – Nedrigging for utstillere – Rydding av lokalet.

14.30 – Utstillere mingler

ITM

ITM

Ønsker du en fremtidsrettet og attraktiv utdanning? Da bør du velge Informasjonsteknologi og Medieproduksjon (ITM) på Haugaland Videregående Skole. ITM er et nystartet studie som skal dekke den sterkt økende etterspørselen etter IT-kompetanse hos private- og offentlige bedrifter fra skoleåret 2020- 2021.

Dersom du brenner for innovasjon, kreativitet og ønsker å være med på og utvikle morgendagens IT-løsninger, bør du satse på ITM-studier. Utdanningen fokuserer på administrasjon av IT-systemer, medieproduksjon og utvikling av ny teknologi. 

Kvinner oppfordres sterkt til å velge IT som en yrkesvei. IT-bransjen har stort behov for flere kvinner som er interessert i å løse IT-utfordringer på en nyskapende, metodisk og kreativ måte.

Gjennom studier på ITM får du en utdanning der du blir godt rustet til å løse teknologiske utfordringer, men også for videre studier og etterutdanning. ITM fører frem til fem forskjellige fagbrev.

Mange tidligere IT-lærlinger besitter i dag godt betalte og faste jobber, både som arbeidstakere, sjefer, i bedriftens ledelse eller i egne nystartede bedrifter. IT er den bransjen og det utdanningsfeltet som vokser raskest.

Attraktive elever

Attraktive elever

Vi som er faglærere på IKT-Servicefag ser at det foregår et stemningsskifte ute i bedriftene med tanke på å ansette lærlinger. Trenden er også slik at flere lærlinger får fast ansettelse etter læretiden.

Søknadstallene til årets IKT-Servicefag, levner heller ingen tvil. Vi har i år det høyeste snittet noensinne, og det var 60 elever som stod på venteliste for å komme inn på sitt første valg til videregående utdanning på VG2.

IT-sektoren er i kraftig vekst og vi ser tydelige signaler på at det er vanskelig å få tak i nok og kvalifisert arbeidskraft. Det er klart at vi trenger høyt utdannede teknologer i Norge, men mange av arbeidsoppgavene der ute kan også utføres av fagarbeiderne som utdannes på IKT-Servicefag i videregående skole.

 

Elever på IKT-linjen ved Haugaland Videregående skole i Haugesund- Fra Venstre- Benjamin- Andreas- Therese og Celina

Ser vi litt frem i tid, skoleåret 2020/21, vil IKT-Servicefag bli omgjort til et toårig studieløp. Dette vil igjen øke kvaliteten på våre lærlinger og gjøre dem enda mer attraktive for næringslivet.

Det diskuteres også i disse dager om de nye fagplanene på IKT-faget skal inneholde muligheter for å ta sertifiseringer direkte på videregående skole. Dette vil eventuelt «spisse» våre fremtidige elever så kraftig, at de vil bli ekstremt attraktive for IT-bransjen. Sertifiseringer er også noe bransjen der ute er pådrivere for å gi våre elever i læretiden.

Vi opplever at IKT-Servicefag vil bli en ekstremt attraktiv og fremoverrettet utdanning. Jobbmulighetene vil være store, både i vårt nærområde, men også nasjonalt og globalt.

IKT og Medieproduksjon

IKT og Medieproduksjon

IKT og Medieproduksjon

Endelig har IKT- Servicefag blitt omgjort til et toårig studieløp som har fått arbeidstittelen IKT og Medieproduksjon.

Utdanningsminister Jan Tore Sanner kunngjorde at den nye yrkesfaglige strukturen skal gjelde fra skoleåret 2020-21. Omleggingen Vil føre til at IKT-Servicefag blir et eget toårig studieområde.

Den nye strukturen vil føre til en kraftig forbedret IT-utdanning på Haugalandet, mer kompetente lærlinger og at flere jenter vil søke seg til IT-studier, ifølge rådgivere i grunnskolene i Haugesund.

Lang kamp endelig over

Faglærerne ved IKT-Servicefag og Daniel Whittle Stensland, som er elev i IKT-Servicefag og nestleder i Haugesundsregionen Unge Høyre, har i lengre tid kjempet for at IT må være et toårig studieløp på Haugaland Videregående Skole. IT er et satsningsfelt for den sittende regjeringen og bransjen skriker etter kompetente lærlinger og fagfolk.

Det er ingen tvil om at IT er et viktig fagfelt fremover. I nær sagt alle bransjer benyttes i dag IT på en eller annen måte. Norge trenger kompetente fagfolk også på fagarbeidernivå for å løse de utfordringene som ligger innenfor det å digitalisere Norge. Nettopp derfor er det nå stor grunn til å juble over en toårig IT-utdanning.

Kunnskapsdepartementet (KD) ønsket i utgangspunktet at IKT-Servicefag skulle flyttes inn under elektro-utdanningen, noe som var stikk i strid med det Utdanningsdirektoratet (UDIR) og IT-bransjen ønsket. Med KD sin løsning ville IKT-Servicefag fremdeles kun vært et ettårig studieløp, slik det er nå. For å gjøre en lang historie kort, så førte forslaget fra KD til et massivt engasjement i Norge. IT-bransjen, utdanningsinstitusjonene og interesseorganisasjoner innenfor IT mobiliserte for fullt under høringen.

Det var med stor glede vi så at engasjementet gav resultater og at KD snudde. Argumentene som ble lagt inn under høringen og gitt til sentrale politikere i ulike sammenhenger, poengterte viktige og sentrale momenter som rett og slett var så tunge og solide at de ikke kunne forbigås.

Ny Struktur

Den nye tilbudsstrukturen er foreløpig i en tidlig utviklingsfase, og her kan det komme endringer både i programfagsområdene og hvilke fagbrev elevene kan ta etter endt utdanning. Hvordan mediebiten skal integreres, har vi heller ikke oversikt over pr i dag. Vi vet heller ikke om det blir såkalte kryssløp fra andre utdanningsløp, eller om elevene kun kan gå VG1 IKT for å kvalifisere seg til VG2 IKT.

Mange fordeler med ny struktur

Vi tror den nye strukturen vil føre til at snittet på førsteprioritetssøkere går opp. Det ligger vel også i kortene at det vil bli opprettet flere studieplasser på IKT og Medieproduksjon. Omleggingen av IT-studiene vil gi IT-bransjen et langt bedre rekrutteringsgrunnlag for å ta inn lærlinger. Elevene vil nå få tilgang til to års utdanning på skole før de går ut i to år som lærlinger.

Vi som er faglærere på IKT-Servicefag er allerede i dialog med bedriftene som tar inn lærlinger for å sørge for at opplæringen på skolen tar utgangspunkt i IT-kompetanse som er reell og tidsriktig for næringslivet.

Tradisjonelt har IT-bransjen vært svært mannsdominert. Vi håper imidlertid at flere jenter nå får øynene opp for å ta IT-studier allerede etter grunnskolen. IT- studier er svært aktuelle om dagen, og IT-studier dreier seg ikke lengre kun om gutter som er glad i gaming. Det finnes dessuten svært gode etterutdanningsmuligheter for de som ønsker å ta høyere utdanning etter endt læretid.

Fagplaner og faglig råd

I disse dager jobbes det godt med å lage nye fagplaner og opprettelse av et eget faglig råd for IKT og Medieproduksjon der sistnevnte vil ha hovedansvaret på føringer i det nye programfagsområdet. Vi har hatt svært god hjelp fra stortingsrepresentanten Aleksander Stokkebø fra Høyre m.fl. i prosessen med å skape et toårig studieløp.

Fra venstre: Faglærer Arne Håland, faglærer Rune Karlsen og stortingsrepresentant fra Høyre Aleksander Stokkebø blir intervjuet på Radio102 om den nye strukturen

Fra venstre: faglærerne Arne Håland, Rune Karlsen, Geir Aardal og Avdelingsansvarlig Tim Golding på IKT-Servicefag ved Haugaland VGS feirer at IKT-Servicefag er blitt toårig

Flinke elever

Vi var så heldige å ha med oss en elev fra IKT-Servicefag i Haugesund i prosessen med å kjempe for et toårig IKT-løp.

Daniel Whittle Stensland (Bildet til venstre) jobbet iherdig for å profilere vår sak sett fra en elevs og politikers synspunkt. Daniel er nestleder i Haugesundregionen Unge Høyre, og hans politiske erfaringen var det viktig å ha med seg i denne kampen.

Det var svært gledelig å se den entusiasmen og gleden som Daniel hadde i denne prosessen.

Daniel fikk flere presseoppslag i arbeidet med å skape en egen og toårig IT-linje.

Veien videre

Som tidligere nevnt, har vi allerede vært i dialog med IT-bransjen lokalt om hva våre elever bør ha av kompetanse før de begynner som lærlinger.

Den nye strukturen gir oss dermed muligheter for å begynne og planlegge den nye strukturen. Vi har startet med å lage en dynamisk arbeidsmodell som implementerer den nye strukturen som kommer på IKT og Medieproduksjon. Se modell nedenfor!

Azure Stack

Azure Stack

Azure Stack er en utvidelse av Azure som gir deg fleksibiliteten og den raske nyskapningen knyttet til databehandling i skyen til lokale miljøer. Bare Azure Stack gir deg mulighet til å levere Azure-tjenester fra organisasjonens datasenter samtidig som du balanserer mellom rett mengde fleksibilitet og kontroll – for virkelig konsistente hybride skydistribusjoner (kilde: azure.microsoft.com).  

Kort forklart vil dette gi bedriftene mulighet til å benytte Azure og samtidig holde seg innenfor sin nasjons lover og regler. Dette muliggjøres ved at Azure Stack implementeres i eksisterende lokale datasentre feks i Norge. Flere IT selskaper tilbyr denne tjenesten. En ressurs på dette området er EVRY, som vi var på foredrag/demo hos. Vi i IKT klassen ønsker å dykke dypere i denne teknologien etterhvert som året nå skrider frem! Teknologi er spennende!

Internet of Value

Internet of Value

De fleste som er interessert i teknologi har sannsynligvis fått med seg at blockchain og cryptocurrency er ord som stadig opptrer hyppigere på Internett. Ordene blochchain og cryptocurrency er innhold i et begrep som vi kaller «Internet of Value» (IoV). Vi som jobber med IKT må på en eller annen måte ta stilling til hva denne teknologien kan bety for oss.

Hva er så IoV?

Kort forklart kan vi si at IoV er en utveksling av noe som har en verdi. Verdien kan eksempelvis være; utenlandsk valuta, aksjer, verdipapirer, rettigheter, vitenskapelige funn eller annen informasjon.

Dersom vi trekker en sammenligning til en delingskultur som allerede er godt etablert i vårt samfunn, altså det å dele ord, bilder og videoer, så er dette noe som har kunnet blitt delt i sanntid med brukere over hele verden i mange år allerede. Den samme metodikken blir nå også tillagt ting som har en reell verdi.

Blockchain- teknologien, som i 2009 ble utarbeidet av en person eller gruppe under pseudonymet  Satoshi Nakamoto, gjør det altså mulig å dele verdier gjennom det vi kaller for et Peer-to-Peer Nettverk (P2P). Vi snakker da om en desentralisert tjeneste der vi ikke trenger en ekstern aktør som fungerer som et bindeledd i delingsprosessen.

I dagens teknologiske samfunn virker det rart at vi ikke skal kunne dele f.eks. valuta i sanntid til andre uansett hvor de måtte befinne seg geografisk utenom å måtte gå gjennom en bank som et bindeledd, alt dette klarer vi jo allerede med tekst og multimedia. Utfordringen har så langt vært at så lenge noe har en reell verdi, så må vi kunne stole på at den digitale teknologien beskytter selve verdiene før under og etter transaksjonen. Det er her blochchain- teknologien kommer inn som en løsning.

Blochchain- teknologien

Blochchain-teknologien er et system som ivaretar overføring av verdier i sanntid på en sikker måte. Illustrasjonen nedenfor forklarer i korte trekk hvordan en slik transaksjon av verdier vil kunne arte seg. 

Ved bruk av blockchain- teknologien vil altså verdier kunne flyttes rundt i verden som informasjon gjør i dag. At dette vil kunne føre til en kraftig reduksjon i kostnader forbundet med slike transaksjoner, er heller ingen ulempe.

Blockchain- teknologien vil potensielt kunne føre til store forandringer i hverdagen til privatpersoner, bedrifter og nasjoner. Slike store forandringer kaller vi ofte for et pradigmeskifte ettersom det forandrer på så mange innarbeidede systemer simultant. Vi snakker her om en desentralisering av kontroll der symmetrier fjernes. Vi endrer altså måten vi sender verdier og samhandler med alt på, fra pengeoverføringer, eiendomshandel, lån i banken,  helsetjenester, nedlasting av musikk, samarbeid og deling av ressurser, for å nevne noen områder.

Slik dagens samfunn har fungert frem til nå, har vi ikke kunnet lagret, flyttet og sendt verdier uten en kraftig formidler som et bindeledd. Men hva skjer når flere av våre innarbeidede institusjoner som behandler transaksjoner ikke lengre vil fungere som et slikt bindeledd? Det er nok her blochchain- teknologien møter en av sine største utfordringer. Teknologien har altså mulighet til å revolusjonere våre daglige liv, men samtidig er det ikke sikkert at f.eks. finansielle institusjoner ønsker denne forandringen, iallefall ikke slik den fungerer i dag. 

Hvilke utfordringer møter Blochchain- teknologien?

Det er nemlig vanskelig å se for seg at nasjonale stater eksempelvis skal «gi fra seg» kontrollen over f.eks. egen valuta. Som stat har man også ansvar for å trygge innbyggerne på en slik måte at verdier sikres og ikke går tapt. Selv om det i dag finnes gode løsninger gjennom blochchain- teknologien til å forflytte verdier uten å benytte en ekstern aktør som et bindeledd, vil vi nok måtte vente noen år før teknologien blir akseptert og benyttet i utstrakt grad, iallefall på nasjonalt nivå. Det jobbes i disse dager med å forsøke å regulere deler av blochchain- teknologien slik at man opprettholder en viss grad av kontroll.

Teknologien har imidlertid grensesprengende muligheter på så mange områder at det er vanskelig å se for seg hvordan og hvor lenge teknologien kan ignoreres eller treneres. Når en ny teknologi kan føre til så store og radikale forandringer i hverdagen, sier det seg selv at det må letes etter løsninger for hvordan teknologien kan benyttes på en best mulig måte. Det er mange bedrifter og organisasjoner som allerede har tatt teknologien i bruk, men det er nok ganske sannsynlig at stater og organisasjoner i disse dager posisjonerer seg for å se hvordan man eventuelt kan regulere denne teknologien for å fremdeles ha en form for kontroll. Spørsmålet blir bare om det er mulig å ha kontroll på en teknologi som er desentralisert? 

Våre elever på IKT-Servicefag i Haugesund skal i løpet av dette skoleåret få teste ut å benytte Open Source- løsninger av blochchain- teknologien for å opprette såkalte noder i Blochchain- nettverket.